Samvirkemodellen på catwalken

Av Tonje Rock Løwer

Du synes kanskje det er rart at jeg blogger om samvirkemodellen. En modell som hverken er sexy eller ung, men den er verdt noen betraktninger likevel.

Boligsamvirke er en gammel samvirkemodell som har kledd seg om i moderne klær, men beholdt sjela og prinsippene til tross for nye moter.

Modellen ble født på 1800-tallet

Boligkooperasjon som middel til å bedre arbeidernes boligsituasjon startet tidlig på 1800-tallet. Hensikten var at arbeiderne skulle få tilgang på egne boliger. Selv om de to mer markerte hendelsene av kooperativ boligbygging ikke kom før i 1930, ved etableringen av det som i dag er OBOS. Og ikke minst ved etablering av Husbanken, (og NBBL) i 1946. Da fikk den kooperative boligbevegelsen et nytt samfunnsmessig spillerom ved statens boligpolitiske deltagelse. I historiebøkene står også året 1982 fram som et veiskille i boligpolitikken. Dette året vedtok Stortinget en rekke boligpolitiske lover, og man gjorde det første grepet i å oppheve prisreguleringen på borettslagsboliger. Staten meldte seg mer av, og markedet mer på.

Boligbyggelagene – ikke helt som alle andre

Det som er likt med boligsamvirket fra 1800-tallet og i 2017, er at boligbyggelag fremdeles er organisert som samvirkeforetak (SA). Det betyr blant annet at de ikke slutter å ta ansvar når boligene er bygget. De fortsetter å forvalte borettslagene etter at de er overtatt av medlemmene.

Så til tross for mer marked, mindre stat og at boligprodusentene har like vilkår, er boligbyggelagene fremdeles ikke helt som alle andre. Aksjeselskaper (AS) som bygger og selger boliger, fordeler økonomisk utbytte tilbake til aksjonærene. I boligbyggelagene (SA) går overskuddet tilbake til virksomheten og nyttes til fordel for medlemmene. I hovedsak til utvikling av nye boliger, men også andre fordeler for medlemmene og samfunnet forøvrig. Et samvirkeforetak er eid av brukerne, styrt av brukerne og formålet er nytten som brukerne har av virksomheten. Alt forankret i samvirkeprinsippene som gjelder like mye i dag som i forrige århundre.

Lik modell – ulikt samfunn

Samtidig lever ikke effekten av en organisasjonsmodell sitt eget liv upåvirket av samfunnsendringer. Siden boliger nå omsettes fritt uten statlige reguleringer er det markedet som styrer mest. Det gjelder både boligpriser, boligtyper og ikke minst geografiske forskjeller i ønsker ut fra hvor folk vil bo og har arbeid.
Kommunikasjon, både elektronisk, men også bokstavelig i form av transport, har også endret seg drastisk fra etableringen av samvirkemodellen. Rett og slett gjennom en industriell revolusjon. Slikt påvirker prioriteringene til boligbyggelagene som boligbygger og boligforvalter styrt som samvirkeforetak. Men det påvirker ikke prinsippene – samvirkeprinsippene.

SA – en gammel modell for framtiden?

Mitt kjennskap til samvirkemodellen er mest i forhold til boligsamvirket. Men det er en rekke eksempler på ulike selskaper, både små og store, som er organisert som samvirkeforetak. For eksempel er det de gode gamle som Coop og Norsk Landbrukssamvirke. Og det er nyere selskaper innen moderne delingsøkonomi. SA organiseringen finnes også i mange virksomheter som er etablert for å dekke behov i nærmiljøet, som veiforeninger, idrettslag og samfunnshus.

For akkurat som klærne bør passe til kroppen, er det viktig at organisasjonsmodellen er tilpasset virksomheten. Kanskje SA er en modell som passer gründerne som skal skape framtidens arbeidsplasser, like mye som den passer de gamle, etablerte virksomhetene? Samvirkemodellen bør i hvert fall fram på catwalken slik at flere kan få øynene opp for den. Kanskje den til og med kan komme på moten igjen?

Tonje Rock Løwer er kommunikasjonssjef i NBBL og blogger om NBBLs interessepolitiske saker og boligsamvirket. Følg henne på Twitter @tonjerock.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s