Boligbyggelagene er ikke helt som andre boligutviklere

Av Thor Eek

I Aftenpostens A-magasin fredag 26. mai er det en stor reportasje om Obos. Her presenteres boligbyggelagets utvikling fra å være hovedstadens sosiale boligbygger fra starten i 1929 til i dag å være Norges desidert største boligutvikler.

Siden frislippet på boligmarkedet på 80-tallet har Obos i likhet med de andre boligbyggelagene vært tvunget til å legge om driften. Boligbyggelagene har i dag ingen særfordeler verken når det gjelder tilgang til tomter eller til gunstig finansiering, slik det var i tidligere tider.

Den gang var det et nært samarbeid mellom staten, kommunene og boligbyggelagene for å bygge landet. Pri en var å sørge for å dekke et ganske annet boligbehov enn det vi ser i dag, selv om vi også i dag har underskudd på boliger en del pressområder i landet.

A-magasinet fokuserer blant annet på at OBOS tjener store penger og at de bygger store og dyre kakseleiligheter på Fornebu.

Og – ja, selvfølgelig tjener Obos penger. Men de tar også stor risiko.

Professor i markedsføring på BI, Bendik Samuelsen, uttaler i artikkelen at han sliter med å se hvordan Obos skiller seg fra andre boligutviklere.

La meg forklare.

Overskuddet bygger boliger

Boligbyggelagene er helt like de andre boligutviklerne ved at de opererer i det samme markedet, de er avhengig av at boligene som bygges også finner kjøpere. Og så er de helt like når det gjelder behov for overskudd, ingen virksomhet kan drives uten positive resultater. Det blir i tilfelle bare for en overgangsperiode inntil det er tomt i kassen.

Det er bruken av overskuddet som virkelig skiller boligbyggelagene fra andre boligutviklere. Der andre boligutviklere deler ut overskudd i form av utbytte til aksjeeierne, pløyer boligbyggelagene i stedet hele overskuddet tilbake til virksomheten.

Som samvirkeforetak kan ikke boligbyggelagene hente inn investorkapital, derfor er det avgjørende viktig å bygge kapital gjennom overskudd i driften. Bare på den måten kan boligbyggelagene ta den risiko det er ved tomtekjøp og boligbygging til medlemmene.

Eierskapet

Boligbyggelagene er eid og styrt av sine medlemmer. Alle og enhver har mulighet til å bli medlem. Det koster noen få hundrelapper. Det gir deg som medlem rett til å ta del i tildeling av nye boliger eller forkjøpsrett til mer enn 270.000 borettslagsboliger. Og i tillegg kan du nyte godt av en mengde medlemstilbud på kultur, maling, byggematerialer, telefoni osv. Den årlige medlemskontingenten er fort spart inn.

Samfunnsansvar

Ved siden av bygging for medlemmene forvalter boligbyggelagene over 490 000 boliger fordelt på 12 000 boligselskaper. Driften av borettslagene og boligsameiene er en enorm demokratisk aktivitet.

I boligselskapene sitter det anslagsvis 40 000 valgte styremedlemmer som sørger for å ta vare på bygningsmasse, boområder og det nære bomiljøet.

Å være medansvarlig for at dette arbeidet fungerer godt er en viktig del av boligbyggelagenes samfunnsansvar.

Hovedfokus er først og fremst medlemmene i boligbyggelagene. Nå har det totale medlemsantall passert 1 million. Da sier det seg selv at alt det arbeid som lagene nedlegger til beste for medlemmene også smitter over på samfunnet som helhet.

Tar ansvar etter at boligen er bygd

I motsetning til alle andre boligutviklere slutter ikke boligbyggelagene å ta ansvar for boligene når de er solgt, det sies at de har et «vugge til grav» perspektiv. Bygging og salg av nye boliger er bare første etappe, etterpå kommer oppfølging og forvaltning av boligene inn i evigheten, altså litt lenger enn graven, jeg tror nemlig ikke det er særlig sannsynlig at et borettslag eller et boligsameie avgår ved døden, les: rives.

Hovedtyngden av de 490 000 forvaltede boligene har boligbyggelagene selv stått for bygging av, men i løpet av de siste 10-15 årene har et meget stort antall boligselskaper i tillegg inngått avtaler om forvaltning. Meget lang erfaring og solid kompetanse på etablering av boligselskaper, samt drift og vedlikehold gjør boligbyggelagene til attraktive samarbeidsparter for andre boligutviklere som ikke har dette tilbudet.

Boligbyggelagene bygger for medlemmene

A-magasinets journalist lurer på hvorfor Obos ikke bare bygger borettslagsleiligheter. Elsker dere ikke borettslag lenger? – jo da, svarer Daniel Siraj i OBOS, men vi elsker medlemmene høyere. Og mange av dem vil bo i selveier.

Et klart og tydelig svar. Med 1 million medlemmer i Norske Boligbyggelag representerer vi et tverrsnitt av den norske befolkning. Medlemmene har ulike preferanser, kommer fra forskjellige steder og har ønsker som går i mange retninger.

Boligbyggelagene ønsker sterkt å bygge borettslag, og vi er hellig overbevist om at borettslag er en mer effektiv og bedre driftsform for konsentrert bebyggelse.

Men samtidig har vi respekt for at medlemmene er forskjellig, og da er vi tilbake til start.

Kakseleiligheter er også en like naturlig del å bygge for et boligbyggelag, det er medlemmenes ønsker som teller. Men leiligheter i den enden av skalaen vil alltid forbli et lite segment, de fleste av boligbyggelagenes medlemmer er vanlige folk med vanlige inntekter og som ønsker en vanlig bolig.

Thor Eek er administrerende direktør i NBBL. Han har tidligere ledet NBBLs advokatkontor og er ekspert på det det meste innenfor bolig og boligsamvirket. Følg han på twitter @ThorEek 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s