Hjelp til å være selvhjulpen

Av Bente Johansen

Når de store etterkrigskullene om 5 til 10 års tid kommer i en alder da omsorgsbehov oppstår, vil ikke dagens nivå på tjenestetilbudet strekke til. Det vil være behov for en betydelig styrking av denne sektoren – langt ut over det som er realistisk i de fleste kommuner.

Selvhjelpen i egen bolig

Det er bred politisk enighet om å tenke nytt innen sektoren. Lengst mulig selvhjulpen i egen bolig, og styrket hjemmeomsorg er målene. Satsing på velferdsteknologi og hverdagsrehabilitering er tiltakene. Utfordringen er at norske boliger i liten grad er egnede seniorboliger. Samtidig som tiltak for å øke tilbudet av gode boliger for eldre reduseres i statsbudsjettet, heller enn å styrkes.

Partiene vil, men får det ikke til

Det er vanskelig å forstå den manglende prioriteringen i årets statsbudsjett, fordi hverken høyre- eller venstresiden mangler politiske forslag i sine partiprogrammer.

Høyre ønsker en satsing på «Trygghetsboliger». FrP ønsker å satse på blant annet ROT-fradrag for oppgradering av eldre sine boliger. Venstre ønsker å støtte bygging av «samvirkeboliger for eldre». KrF har den bredeste politikken, og ønsker å satse svært bredt for å bedre tilbudet av gode boliger for eldre. Opposisjonspartiene har også sine forslag. Ap foreslår et eget program for eldreboliger. Mens SV foreslår at det må være et bredt tilbud av eldreboliger, og de ønsker å styrke heistilskuddet.

Ikke noen av disse tiltakene finner vi igjen i årets statsbudsjettforslag. Der kuttes det i heistilskuddet, som i utgangspunktet var alt for lavt. Tilskuddsordningen til tilpasning av egen bolig for eldre og funksjonshemmede holdes på samme nivå, og er i tillegg foreslått overført til kommunerammen fra 2020. Frykten er da at det viktige tilskuddet for at eldre boliger skal kunne oppgraderes til egnede boliger nærmest vil forsvinne i kommunene. Helse- og omsorgsdepartementet har lovet å komme tilbake med en vurdering av «Trygghetsboliger» som Stortinget har etterlyst, men heller ikke i årets budsjett er dette tatt med.

Se sammenhengen

Det argumenteres i budsjettforslaget at den enkelte selv må ta et størst mulig ansvar for å møte alderdommen i egnet bolig. Mange er i stand til å ta grep. Men blant annet kan det i konsentrert bebyggelse være vanskelig å ta et eget ansvar, som for eksempel når det gjelder etterinstallering av heis. Dette er et område som på langt nær fungerer godt nok. Det er et betydelig behov for tiltak som kan stimulere til de gode løsningene. Boliger for eldre må inkluderes i boligdelen av kommuneplanen, og boligpolitikk og omsorgspolitikk må sees i sammenheng.

For at både boligselskap og enkeltpersoner skal ha mulighet til å realisere store oppgraderinger, er det stort behov for ulike stimuleringstiltak. Dette vil være «småpenger» sammenlignet med en opprusting av institusjonstilbudet for eldre som er alternativet.

Bevilgningen til etterinstallering av heis må styrkes, og det er behov for flere økonomiske stimuleringstiltak for at eksisterende boliger kan oppgraderes til framtidens eldreboliger. Det virker ikke som regjeringen tar hensyn til Oxford Research som i sin heisevaluering fra 2016 konkluderer med at tilskudd til heis er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Husbanken bør også etablere et tilbud med «høyinnskuddslån» som er spesielt myntet på nye boliger for eldre som flytter fra enebolig til leilighet som er dyrere enn eneboligen de selger.

Se til Sverige

Bente Johansen_bloggformat

For å sette boliger for eldre på dagsorden, bør det igangsettes et eget program «Gode boliger for eldre», jf. tilsvarende satsinger i Sverige og Finland. Det bør også etableres en ordning med «Trygghetsboliger» som er under det statlige investeringstilskuddet. Boligene skal ikke være tilrettelagt for heldøgns pleie, men være godt tilrettelagte for eldre med servicefunksjoner osv, jf. den svenske modellen.

Samarbeid

Private utbyggere må gis bedre muligheter til å bygge omsorgsboliger med investeringstilskudd etter avtale med kommunene.

Investeringstilskuddet bør dessuten fortsatt kunne disponeres til oppgraderinger av sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Kommunene må tilby rådgiving og veiledning om hvordan eldre kan tilpasse egen bolig. Dette for at eldre selv, og boligselskapene, i størst mulig grad kan ta ansvar.

Eldrebølgen kommer

Boligmassen er gjennomgående dårlig tilpasset beboere med nedsatt funksjonsevne. Bare 10 prosent av boligmassen er rullestoltilpasset, og det er fremdeles 350 000 boliger i andre etasje eller over som mangler heis (Kilde: SSB). Mange mindre steder mangler egnede boliger for eldre fordi det er ulønnsomt for utbyggere å sette i gang bygging med eksisterende prisnivå.

Antallet eldre vil øke sterkt framover fra ca. 2020. Fra i dag vil antallet eldre over 80 år dobles fra 220 000 personer til ca. 440 000 personer i 2040 i flg. SSBs artikkel Befolkningsframskrivinger 2016-2100, Økonomiske analyser 3/2016. Antallet eldre vil fortsette å øke også etter 2040, og det forventes en tredobling fram til 2060. Ca. 50 prosent av alle over 80 år har en varig funksjonsnedsettelse. 30 prosent av disse bor i en tilrettelagt bolig, mens 17 prosent har behov for tilrettelegging (NOVA nr. 11/16). Det er derfor behov for en politisk satsing som bidrar til å gjøre eksisterende boliger bedre tilgjengelig for den eldre befolkning.

Bente Johansen jobber med bolig- og interessepolitikk i NBBL. Hennes fagekspertise er boligmarkedet, universell utforming, boligetablering og eldreboliger. Følg henne på twitter @BenteJohans1

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s