Finansavisen skriver i dag om et tomtefestesjokk. Til sammen 78 seksjonseiere i fem sameier på Nordstrand i Oslo risikerer å få seksdoblet festeavgiften. Bortfester krever at de skal betale nærmere 10 millioner kroner for å få lov til å ha boligene sine stående på tomten de neste 10 årene.

Tomtefesteloven er uklar

Saken på Nordstrand er ikke unik. De er ca 300 000 festeforhold i Norge i dag, og hvert år havner tusenvis av bolig- og hytteeiere i vanskelige situasjoner fordi en uklar og uforutsigbar tomtefestelov gir muligheter til kraftige og uforutsette økninger i boutgiftene.

Tomtefesteloven er svært uklar og Stortinget har forsøkt å forbedre den ved 12 lovendringer siden 1996 uten at det har ført til noen løsning. Det er neppe mulig heller, da hver lovendring har ført til mange nye problemer. Dette illustreres godt ved at det har vært over 50 dommer i Høyesterett om tomtefesteloven i samme periode.

Bra for advokatene

Hundrevis av millioner er brukt på advokater som har levd godt på å jobbe med de politikerskapte problemene. Finansavisen skriver at seksjonseierne på Nordstrand kan få en advokatregning på 2,2 millioner hvis de taper tvisten med bortfester i tingretten. Ankes saken til Høyesterett kan den samlede advokatregningen fort blir på 6-7 millioner kroner.

Tomtefesteordningen er en håpløs anakronisme. Den ble til i en tid der det var vanskelig å skaffe finansiering av tomtekjøp.

Leie av tomten man skulle bygge på ble løsningen. I dagen samfunn der en av de største bekymringene til Finanstilsynet og Norges bank er at nordmenn låner for mye er det ingen fornuftige grunner som gjør at ordningen bør videreføres.

Det er merkelig at staten skal tilrettelegge for å skille eierskapet til hus og tomt sett i lys av alle de problemene tomtefesteordningen fører med seg. Staten har til som tradisjon å verne forbrukere, men på dette området kan det virke som om man gjør et unntak. Selv mange av de advokatene som i dag tjener gode penger på loven har tatt til orde for fjerning av loven.

De tre store bortfesterne i Norge i dag er staten, kirken (Opplysningsvesenets fond) og bøndene. Ingen av dem vil ha problemer med å finne andre fornuftige ting å investere pengene sine i enn tomter som andre har sine hus og hytter på.

Loven bør avvikles

NBBL har jobbet for avvikling tomtefesteloven siden begynnelsen av 2000-tallet. På dette tidspunktet oppstod det store uklarheter rundt loven og det har siden den gang vært sammenhengene problemer rundt forståelsen av loven og de utallige om mislykkede forsøkene fra statens siden på å endre loven til det bedre.

Justisminister Per Willy Amundsen kan spare flere hundre tusen bolig- og hytteeiere for fremtidige problemer hvis han viser handlekraft og avvikler tomtefesteordningen fremfor å fortsette med å lappe på den.

Forby nye avtaler først

I første omgang kan man forby inngåelse av nye festeavtaler for bolig- og fritidshus slik at ikke enda flere blir utsatt for de problemene tomtefeste før eller senere fører med seg. Deretter kan man skape ordninger som motiverer bortfester til å investere pengene sine på annet vis.

En fornuftig løsning kan være å åpne for at bortfestere kan investere gevinsten ved salget av sine festetomter skattefritt.  I neste runde kan man lage ordninger som gjør investeringer i festetomter mindre gunstig enn andre investeringer.

Henning Lauridsen er avdelingsdirektør og advokat i NBBL. Følg han på twitter @hlaurid