10 tanker om boliglånsforskriften

Av Christian Frengstad Bjerknes

Alle som er litt mer enn gjennomsnittlig interessert i boligpriser og boligmarkedet har ventet i spenning på Finanstilsynets innstilling til boliglånsforskriften. I går ettermiddag kom endelig anbefalingen. Selv var jeg hjemme med yngstemann på halvannet, dagmamma hadde feber. Heldigvis er det en myte at ikke menn kan multitaske! Så med guttungen i den ene armen og laptopen i den andre, satt jeg klar. Her er mine 10 tanker om boliglånsforskriften:

  1. Regulering av boliglån er en balansekunst. Jeg er oppriktig bekymret for gjeldsbelastningen i husholdningene, som kanskje er den største risikoen i norsk økonomi i dag. Samtidig er det viktig å huske på at en stram boliglånsforskrift treffer særdeles usosialt. En forskrift innebærer at politikerne nekter boligkjøpere adgang til boliglån, lån som private banker faktisk ønsker å tilby. Det gjør nok vondt langt inn i hjerterota for en markedsliberalist som Siv Jensen. Og det er virkelig et tankekors. For eierlinjen forplikter.
  2. Finanstilsynets anbefaling var som ventet. Med tanke på deres rolle som «vaktbikkje» var anbefalingen faktisk nokså balansert. I motsetning til sist anbefaler de nå at bankene får en viss fleksibilitet, samtidig som de fremhever at forskriften bør være av midlertidig karakter.
  3. … men hva mener de egentlig med av midlertidig karakter? Boligpriser og husholdningenes gjeldsvekst går hånd-i-hånd. Men det er laaange tidsetterslep. Boligprisveksten de siste årene bidrar dermed til høy gjeldsvekst i lang tid fremover, selv om boligprisene eventuelt «flater ut». Og gjeldsbelastningen forblir høy. Så det er nærliggende å spørre, når kommer Finanstilsynet til å synes at det er passende å fjerne forskriften?
  4. Vi er ikke i 2016. Boliglånsforskriften ble strammet inn som en følge av kraftig prisvekst i 2016. Men med fallende boligpriser i 2017 og utsikter til økt rente mot slutten av inneværende år, er behovet for en forskrift langt mindre i dag.
  5. Særegne Oslo-regler står for fall. Det kan være fornuftig, da det ikke er grunnlag for en slik finstyring over tid. Finanstilsynet ønsket det heller ikke i utgangspunktet. Det bør imidlertid ikke gå på bekostning av de som ønsker å skaffe en bolig for å bo utenfor storbyene. En nasjonal fleksibilitetskvote vil i stor grad brukes i Oslo, det kan ramme boligkjøpere i distriktene.
  6. «Slaget» står på fleksibiliteten. Det er vanskelig å være bombastiske med tanke på hvor grensen ideelt sett bør gå, men mange innenfor bank- og boligbransjen vil nok hevde at den bør være høyere enn åtte prosent. I praksis vil bankene alltid ligge en god del under maksgrensen for å sikre seg handlingsrom i långivningen.
  7. Boligmarkedet og investorer. Det ble ikke anbefalt å videreføre kravet om 40 prosent egenkapital ved kjøp av sekundærbolig i Oslo. Gjeldsveksten hos de fleste boliginvestorer er uansett uproblematisk, fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Investorer kan også spille en viktig rolle for boligtilbudet i forhold til å skaffe nødvendig forhåndssalg slik at planlagte boligprosjekter faktisk igangsettes. Men for boligbyggelagene er det viktigst å ta hensyn til at de som skal dekke eget bolig-behov får mulighet til det.
  8. «As long as the music is playing… you’ve got to get up and dance», sa Charles Prince, daværende CEO i Citigroup, rett før subprimekrisen smalt i USA. Det er noe å tenke på for de som mener at bankene vurderer systemrisikoen best selv.
  9. Norges Banks ansvarsfraskrivelse. Norges Bank har lenge prøvd å fraskrive seg ansvar for finansiell stabilitet, senest i årstalen sa sentralbanksjef Olsen: «Pengepolitikken kan i gitte situasjoner se hen til risikoen for at finansielle ubalanser bygger seg opp. Men pengepolitikken kan ikke ta hovedansvaret for å hindre at det blåser opp til storm.» Men pengepolitikkens kanskje sterkeste kanal er jo nettopp gjennom husholdningene. I USA sier man «housing is the cycle». Norges Bank bør ta større ansvar.
  10.  Hva gjør Siv Jensen og Finansdepartementet? Siv Jensens innlegg i Dagbladet gir en god pekepinn. Jeg tror at de følger Finanstilsynets anbefaling og beholder boliglånsforskriften, samt fjerner særegne Oslo-krav. Men, og det er viktig, jeg tror de gir bankene noe mer fleksibilitet, sannsynligvis 10 prosent. Et visst fotavtrykk må vi tross alt forvente at en FrP-minister setter på forskriften.

Link til Jensens innlegg.

Christian Frengstad Bjerknes er NBBLs økonomi-, finans- og boliganalytiker. Følg han på twitter @cfbjerknes.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s