Boligpolitikk og byvekstavtaler

Av Thor Eek

Regjeringen har satt i gang en ny runde med forhandlinger om byvekstavtaler. Ordførere og byrådsledere i ni av landets største byområder har takket ja til å delta sammen med staten for å nå målet om at veksten i persontransport kan tas med kollektive løsninger, sykkel og gange.

Byer er klimavennlige

Gode og effektive tiltak må til for å hindre negative konsekvenser for klima og miljø lokalt – og også globalt. Byområdenes befolkningsvekst er positiv, men det er viktig at veksten ikke samtidig øker utslipp og forurensning.

De ni byområdene som er valgt ut omfatter nær 3 av Norges 5,2 mill. innbyggere. Det har vært sagt at byene skal være løsningen på verdens klimautfordringer. I byene legger hver innbygger beslag på mindre areal, byene er energieffektive, det er kort avstand mellom bolig og jobb, folk bor tett, transport er mer effektivt og det er stort nok befolkningsgrunnlag for gode kollektivløsninger.

Staten vil bidra

Byvekstavtalene er viktig fordi staten er villig til å gi betydelige bidrag til de aktuelle byområdene for å styre utviklingen i riktig retning. Her er ikke minst god planlegging av fremtidens bilveier, kollektivtraseer, bane og trikk, sykkel- og gangstier viktig.

For å sikre at det utvikles gode byområder må arealpolitikken settes i fokus. Den styrer hvor det skal bygges boliger, skoler, arbeidsplasser og så videre.

Det mangler ikke på anbefalinger og målsettinger fra staten. I de statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging som ble revidert og vedtatt i 2014 er det gitt klare føringer for hvordan kommunene skal drive planlegging.

Utbyggingsmønster og transportsystemer må samordnes for å oppnå effektive løsninger, slik at transportbehovet begrenses og at det legges til rette for klima- og miljøvennlige transportformer.

Videre heter det at det i by- og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter bør legges særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon. I tillegg understrekes det at i områder med stort utbyggingspress bør det legges til rette for arealutnyttelse utover det som er typisk.

Hva så med kommunene?

Har kommunene evnet å følge opp? Dessverre er det en mengde eksempler på at både planmyndighetene og politikerne har valgt å se bort fra disse føringene. Det kuttes på høyder litt her og litt der. Det holdes igjen på en fornuftig fortetting og utnytting av områder rundt kollektivtraseer og knutepunkter. Og ikke sjelden lar politikerne seg styre av noen mindre og gjerne sterke nabolagsgrupper som vil ha seg frabedt at vårt boområde skal ta sin del av utviklingen.

Det er å håpe at statens engasjement med byvekstavtalene kan få fart på, lokal forståelse for, og evne til, en sterkere utvikling og utnytting av den knapphet vi har på områder rundt kollektivknutepunkter.

Staten er villig til å gå inn med betydelige milliardbeløp til felles satsing sammen med Norges ni største byområder for utvikling av fremtidens samferdselsløsninger. Da må også staten være tydelig på at disse byområdene må forplikte seg til å gjennomføre en urban bypolitikk som sørger for en utnytting og fortetting som kan forsvare de store investeringer som det legges opp til.

Thor Eek er administrerende direktør i NBBL. Han har tidligere ledet NBBLs advokatkontor og er ekspert på det det meste innenfor bolig og boligsamvirket. Følg han på twitter @ThorEek.

(Illustrasjon: Lise Monsen, NBBL)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s