Av Tore Johannesen

Finansminister Siv Jensen sa nylig på Eiendom Norges konferanse at «regjeringen vil at flere skal ha mulighet til å eie egen bolig». Samtidig forsvarte hun en streng boliglånsforskrift, som utvilsomt gir færre med liten egenkapital mulighet til å bli eiere av egen bolig.

Da FrP for noen år tilbake var i opposisjon, var de den sterkeste kritikeren av en streng regulering av bankenes utlånspraksis. Nå har pipa fått en annen lyd – av gode grunner. Likevel er det en slående mangel på åpen og ærlig refleksjon over at det er vanskelig å få flere boligeiere når tilgangen på kreditt reguleres ganske så hardhendt.

Hvem bør få startlån?

Dagen etter Sivs tale avholdt Stortinget høring om et forslag fra SV om å gi flere tilgang til Startlån. Startlån er en låneordning hvor pengene kommer fra Husbanken, men der kommunene fordeler lånene lokalt – etter statlig fastsatte kriterier. I 2013 initierte den rød-grønne regjeringen en innstramming i ordningen som ble iverksatt av den første Solberg-regjeringen. Innstrammingen avgrenset Startlån til «personer med langvarige boligfinansieringsproblemer». Unge i etableringsfasen ble samtidig eksplisitt definert ut av målgruppen for ordningen. Resultatet ble nesten en halvering at antallet lånemottakere. I 2012 fikk nesten 12.000 startlån. Dette var redusert til om lag 6000 i 2017.

Nå kan det se ut som at de rød-grønne partiene angrer på innstrammingsmanøveren. At stortingsflertallet vil gå inn for en forskriftsendring som åpner for at flere skal få lån er slett ikke usannsynlig.

Regjeringspartiene prøver imidlertid å skape inntrykk av at flere startlån nærmest vil undergrave dagens boliglånsforskrift, og sette en hærskare av ungdom i en potensielt uhåndterbar gjeldssituasjon.

Startlån – en ufarlig håndsrekning

Startlån er slett ingen megatrussel for gjeldssituasjonen i Norge. En utvidelse av startlånordningen med omkring 5 milliarder vil kun utgjøre en helt marginal andel av den generelle boliglånsveksten fra private banker. I 2017 økte husholdningenes gjeld med over 200 milliarder, det aller meste boliggjeld. 5 milliarder ekstra fra Husbanken vil ikke velte nordmenns gjeldsberg, som var på 3255 milliarder ved utgangen av 2017). Derimot vil en slik utvidelse være et beskjedent, men like fullt viktig tiltak for å dempe de negative effektene av dagens strenge boliglånsforskrift.

En utvidelse av startlånordningen vil først og fremst gi noen tusen unge mennesker uten de nødvendige 15% i egenkapital – men som likevel har betalingsevne – mulighet til å kjøpe bolig.

Til tross for at Høyre har programfestet økte rammer til startlån, er det fare for at både de og Frp vil gå imot utvidelsen SV nå har foreslått. Dermed synliggjør denne saken vingling i den boligpolitiske eierlinja fra regjeringspartiene, som det er unge boligkjøpere som taper på.

Tore Johannesen er avdelingsdirektør for interessepolitikk og kommunikasjon i NBBL.