Reguleringsplan og vern: Om konservering og konservatisme

Av Ketil Krogstad

En kjent gjenganger ved nye utbyggingsplaner er alliansene mellom lokale motstandere og vernemyndigheten. De to representerer ofte helt ulike interesser, men finner hverandre i ønsket resultat: ingen endring, ingen utbygging.

Konservatisme handler mye om røtter og identitet, om å dyrke hendelser og verdier som har formet oss. Konservatisme er en motkraft til brå og plutselige endringer. I moderat form er den sunn og god. Men i sin ytterste form kan den ende med beslutninger om at verden skal være slik den alltid har vært. Alt som består er bra, og alt nytt er en trussel mot den bestående idyll.

De aller fleste ser at dette ikke går. Det å stenge mulighet for endringer vil også hindre fremtidige generasjoner å sette sine fotavtrykk på historien. Da forvitrer troen på framtida, samfunnet og hele samfunnsorden vil bryte sammen.

Et interessant spørsmål er hvor vippepunktet ligger. Når er det blikket tilbake på gamle fotspor får oss til å glemme hvor vi skal?

Det er kanskje et spørsmål om kostnader? Jeg er glad jeg bor i et rikt og sivilisert land, som kan ta vare på vår fantastiske kulturarv, og sporene fra viktige epoker. Men har vi egentlig råd til å verne alt vi verner?

Vernet inkluderer også den epoken vi er inne i nå. For å ta noen eksempler: verneplanen for våre 270 veger. Den inneholder et spindelnett av veganlegg over vårt ganske land bygget med oljeasfalt, stål og betong. De forteller historier om nasjonens økonomiske vekst. Det er trygt og godt å tenke på, er det ikke?

Verden går fremover. Ny teknologi utvikles, transportsystemet vil gjennomgå store endringer de neste 100 år, men de vernede veianleggene skal ligge fast, for alltid. Slik som motorveien i Lierbakkene sør for Oslo. Et «vegmiljø med tidsdybde, tidstypisk, samfunnshistorie – en av de første motorvegstrekninger med endringer».

Jeg kan undre meg over hvordan jeg bringes inn i en euforisk følelse og bare elsker denne vegen når jeg leser i verneplanen, men rives brutalt ut av det når jeg tenker på min siste biltur fra Drammen.

Det samme gjelder Siemens-byggene både i Trondheim og Oslo, som byantikvaren har ønsket å verne. Temmelig ordinære forretningsbygg fra 1960-tallet, det vil si kjedelige og med dårlig kvalitet, som mange oppfatter som både stygge og skjemmende.

Tiden er moden for å stille spørsmål ved fredningsiveren som råder, og makten til konserverings-byråkratiet. Jeg skyter ikke på byråkratene. Dette er et politisk spørsmål. Et spørsmål om hvilken makt og tyngde som skal legges i ulike institusjoner i samfunnet.

Jeg tror også vi bør være bekymret for den konserverende grunnholdningen som spres i befolkningen, og den offentlige debatt. En dogmatisk holdning til vern som viktigere enn alt annet er ikke bra. Det må være rom for å komme med motforestillinger, uansett hvor god råd vi har.

Mine erfaringer er også at lokalpolitikerne ofte ser det bekvemt å støtte seg til byantikvar og riksantikvar når konfliktnivået blir stort og beslutningene vanskelige.

Planpolitikere høster ikke oppslutning om gjenvalg fra lokalbefolkningen ved å vise endringsvilje og tilrettelegge for utbygging.

Konservering derimot, det applauderes. I slike tilfeller kan vi komme til å styrke vernet ufrivillig, ikke fordi vi verdsetter bygningene som vernes, men fordi vi vil skjerme befolkningen i et område for endringer.

Ketil Krogstad jobber med interessepolitikk innenfor bolig og bygg i NBBL. Han har tidligere erfaring som bygningssjef i Bærum, seniorrådgiver i KMD og avdelingsdirektør i DiBK. Hans spesialområder er plan- og byggesak.

(Illustrasjon: Lise Monsen, NBBL)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s