Samling av bolig, bygg og plan

Av Tore Johannesen

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) la tidligere i år fram en rapport som avdekker stor usikkerhet blant utbyggere om hva de kan forvente seg av krav fra kommunene i planprosesser. Rapporten tegner også et bilde av ganske stor gjensidig mistillit mellom utbyggere og kommunen.

Rapporten Praktisering av byggteknisk forskrift og planbestemmelser på tvers av landets kommuner (Menon 12/2018) er utarbeidet på oppdrag fra KMD. Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland sier i en kommentar til rapporten at «den viser at det er behov for å fortsette forenklingsarbeidet. Vi må ha et regelverk som er enklere og som gir forutsigbarhet for både kommunene og utbyggerne».

Tid for ommøblering?

Det er ikke vanskelig å være enig i statsrådens kommentar, men i tillegg bør rapporten gi opphav til refleksjoner rundt den statlige organiseringen av plan- og bygnings-politikken. Det statlige ansvaret for bolig- og byutvikling er i dag for utydelig og spredt på for mange ulike aktører. Dette er ikke bare uheldig for kommuner og utbyggere, men også for staten selv. Brukerne opplever en fragmentert stat – og staten har tungt for å skaffe seg overblikk.

Rapporten viser at mange kommuner inkorporerer tekniske krav i planbestemmelsene. Kommunene blander planbestemmelser og byggteknisk forskrift (TEK) på en måte som både er unødvendig og ulovlig. Det dreier seg blant annet om å gjenta bestemmelser i TEK som de synes er viktige, som for eksempel god tilgjengelighet, og at de legger på egne nye krav, som er strengere enn TEK.

Dette kan kanskje tolkes som inkompetent og unødvendig forsøk på kommunal styring, men kan også tolkes i lys av en utydelig statlig plan- og bygningspolitikk. Ville en strammere organisering og samling av statlig kompetanse berede grunnen for en mer treffsikker og effektiv statlig politikk på dette området? I NBBL tror vi det.

Fragmentert ansvar

Regjeringen gjennomførte et viktig og riktig grep etter forrige valg da den samlet plan- og bygningsloven i ett departement (KMD). Men fortsatt henger det igjen viktige lover i andre departementer som burde vært med inn i KMD. Aller viktigst her er bustad­oppførings­lova (Justisdepartementet), men også andre lover burde vurderes for overflytting, blant annet avhendingsloven og tinglysningsloven.

Men vel så viktig: Ansvaret for bolig, bygg og plan er fremdeles fragmentert på direktorats­­nivå. Noe ansvar ligger i Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) og noe ligger i Husbanken. I tillegg forvalter et statlig organ som Enova viktige ordninger inn mot energieffektivisering av bygg og boliger. På plansiden utøver dessuten Planavdelingen i KMD direktoratmessige funksjoner, siden man i Norge mangler et «Plandirektorat».

Bolig- bygg- og plandirektorat

Plan- og byggesak bør i større grad ses som en og samme prosess. Dette er ganske åpenbart ut fra et bruker­ståsted, og går også klart fram av rapporten fra Menon. Statens ansvarshåndtering bør gå i samme retning. NBBL foreslår derfor at regjeringen vurderer å opp­rette et nytt Bolig- bygg- og plandirektorat som statens viktigste utøvende verktøy i bolig- og byggesektoren. Her kan mange av de funksjoner som er nevnt ovenfor samles, samt at mer utøvende oppgaver flyttes ut av KMD.

Staten får med dette bedre styring og evne til rask og riktig respons på endringer i samfunn og marked. Mens marked og aktører i større grad får én stat å forholde seg til. På toppen av dette har staten høye ambisjoner for sitt digitaliseringsarbeid – også når det gjelder plan og bygg. Et bolig- bygg- og plandirektorat kunne gitt dette arbeidet mer kompetanse og kraft.

Samling av kompetanse og ansvar

Det nye utbyggingspresset i mange norske byer og tettsteder representerer en stor utfordring planfaglig, gjennomføringsmessig og politisk. Ikke minst er konflikt- og kostnads­nivået ofte svært høyt i sammenheng med den statlig prioriterte knutepunkts­utbyggingen. Disse utfordringene er det viktig at staten kommer kommunene i møte på. Dels ved å samle og bygge opp relevant kompetanse sentralt, og dels ved at tydelige statlige føringer og policy er med på å avlaste konfliktnivået på det lokale og regionale plannivået.

NBBL tror at et slikt samlet og sterkt direktorat for bolig, bygg og plan vil kunne tilby både faglig og politisk støtte i de mange vanskelige utbyggings­beslutningene som i tiden framover må tas lokalt. Vi tror også at en samling av oppgaver og funksjoner er mulig å få til uten at det skapes en eneste ny byråkrat.

Tore Johannesen er avdelingsdirektør for interessepolitikk og kommunikasjon i NBBL.

Denne artikkelen ble publisert av Plan – Tidsskrift for samfunnsplanlegging, regional- og byutvikling, 24. august 2018.

(Illustrasjon: Lise Monsen, NBBL)

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s