Lærdommer fra finanskrisen: Tolv tanker etter Civitas frokostmøte

Av Christian Frengstad Bjerknes

I en full sal på Christiania var det i går Civitafrokost om finanskrisen, ti år etter. Debatten var lærerik og spennende. Noe annet hadde vært overraskende med et panel bestående av Siv Jensen, Rune Bjerke, Sigmund Håland og Svein Gjedrem. Vel tilbake på kontoret har jeg mye på hjertet. Her er tolv tanker om finanskrisen.

 

  1. «Why did no one see it coming?» spurte Dronning Elizabeth under et besøk på London School of Economic i november 2008. Spørsmålet var betimelig. Tidligere Fed-sjef Ben Bernanke innrømmet nylig to feil i håndteringen av finanskrisen: 1) de så ikke krisen komme 2) de undervurderte skadeomfanget.

 

  1. Makroregulering var hovedfokus på Civitafrokosten og panelet var entydig. Norske og internasjonale banker er mer robuste i dag enn for 10 år siden. For eksempel hadde DNB egenkapitalgrad på 5,5 prosent i 2008, mens den i dag ligger rundt 16 prosent. Bra! Det reduserer kostnaden ved en eventuell kollaps.

 

  1. «Too-Big-To-Fail» utfordringen er ikke løst. Bankene sitter dermed fortsatt med hele gevinsten når ting går bra, mens myndighetene (altså skattebetalerne) tar regningen når det går ad undas. Det gir incentiver til å ta høy risiko/moral hazard.

 

  1. Joseph Stiglitz. Som en anekdote kan det nevnes at jeg litt senere på dagen hørte på tidligere nobelprisvinner Joseph Stiglitz sin forelesning i forbindelse med BIs 75 års jubileum. Interessant nok kom han innom temaet makroregulering i etterkant av finanskrisen. Han sa: «Have we done enough? The absolute clear answer is NO!»

 

  1. Bankhåndverk. Når neste krise inntreffer er jeg redd bankene stenger slusene, uavhengig av om de har penger eller ei. Bankene driver business. Er bankene redd for at verden kollapser, låner de ikke ut penger – enkelt og greit.

 

  1. Forever blowing bubbles? Dermed må det andre tiltak til, noe som leder oss over på penge- og finanspolitikken. Fra salen kom det et spørsmål om tidligere nobelprisvinner Friedrich Hayek og hvorvidt myndighetens innblanding i kriser – rentekutt og økte statsbudsjetter – mangler bærekraft. Rune Bjerke fikk spørsmålet, men spilte ballen elegant over til Siv Jensen, til latter fra salen.

 

  1. Hayek vs. Keynes. Jeg vil snu spørsmålet om Hayek på hodet. Hayeks-hypoteser var en del av problemet, ikke løsningen i etterkant av finanskrisen. Når krisen først er et faktum må myndighetene på banen. Renten må kuttes og offentlige budsjetter må økes for å nøytralisere det private spareoverskuddet, så lenge det består.

 

  1. En av de viktigste lærdommene fra finanskrisen er nettopp de negative effektene fra de finanspolitiske innstrammingene som ble presset gjennom i deler av Eurosonen mens resesjonen pågikk. Resultatet ble et tapt tiår. Selvfølgelig var det gjort feil i forkant, men som de sier «Two lefts don’t make a right», eller hva?

 

  1. Hvem reddet hvem under Eurokrisen? Under finanskrisen ble det en slags sannhet at ansvarlige tyskere reddet uansvarlige sør-europeere, PIIGS-landene. Det er en myte. Riktignok hadde land som Hellas levd over evne, men hvem hadde gjort det mulig? Gjeldsveksten i Hellas ble drevet av utenlandske utlån og investeringer. I jakten på høyere avkastning pøste investorer penger inn i PIIGS-landene. I markedsøkonomi skal investorene tape pengene. Det gjorde de bare delvis. Den største byrden falt på fremtidige generasjoner i de rammede landene. Det er verken kapitalistisk eller demokratisk.

 

  1. 1000-kronerspørsmålet. Har vi i dag de verktøyene vi trenger for å håndtere en ny finanskrise? Høsten 2008 var styringsrenta 5,75 prosent, i dag er den 0,5 prosent. Pengepolitikkens arsenal av tørt krutt er med andre ord ganske begrenset. Finanspolitisk står Norge i en særstilling, men statsfinansene i andre land er faktisk svakere stilt enn før finanskrisen. Har vi lært av ødeleggende sparetiltakene i Eurosonen eller risikerer vi å møte en ny finanskrise med begrenset handlingsrom i penge- og finanspolitikken?

 

  1. Main Street vs. Wall Street. Man kan ikke diskutere lærdommer fra finanskrisen uten å komme innom temaet økende ulikhet. Verdens 1 prosent rikeste eide i 2008 42,5 prosent av verdens verdier. I 2017 hadde andelen økt til 50,1 prosent. Løsningene på finanskrisen var gunstig for Wall Street, men politikerne mislyktes med å inkludere Main Street.

 

  1. Avslutningsvis tilbake til Dronning Elizabeth. Kriser kommer overraskende. Alltid. Uansett.

 

Christian Frengstad Bjerknes er NBBLs økonomi-, finans- og boliganalytiker. Følg han på twitter @cfbjerknes.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s