Fortrenger pengesterke 40-, 50- og 60-åringer førstegangskjøpere på boligmarkedet?

Av Bente Johansen

Camilla har vært på sin «ørtene» visning i Oslo og tapt nok en budrunde. Sist for en pappa som skulle kjøpe bolig til sin datter – som er seks – ja, seks år gammel. Ikke sikkert datteren noen gang kommer til å bo i denne byen en gang! Camilla velger nå å finne seg en ny utleiebolig. Den første boligen hun møter på «bolig til leie-sidene» på Finn.no er «pappaen» sin bolig.

Denne historien kunne vært sann, siden mange kjøper bolig for å leie ut og tjene penger – ikke for å selv bo i den. Det er mange privatpersoner som ser at bankrenter gir liten avkastning, aksjemarkedet kan de lite om – men bolig! Der har det vært vekst, rett og slett en kraftig vekst fra 1992 og fram til i dag.

Bolig regnes som en sikker investering. I alle fall om man skal spare langsiktig.

Mange kjøper derfor sekundærbolig til tross for at beskatningen av slike boliger er skjerpet, og boliglånsforskriften stiller strenge krav til låntakere som skal kjøpe sekundærbolig i Oslo.

Det er ulike grunner til at enkelte kjøper en ekstra bolig. Noen ønsker seg «en hytte i byen», bolig til barna som skal studere, eller man kjøper bare som en ren investering – for å leie ut eller for å videreselge med fortjeneste. I de senere årene har det også kommet til et nytt utleiemarked i form av airbnb og annen korttidsutleie av boliger som alternativ til hotell.

Vi anslår at ca. 300 000 boliger på landsbasis er sekundærboliger.

I følge ligningstall fra 2015 var det 288 000 boliger. I Oslo er det ca. 52 000 sekundærboliger eller 16 prosent (kilde: Ambita), og det har vært en svak økning de senere årene. Siden det er begrensninger på utleie av boliger i borettslag, finner vi de fleste utleieleiligheter i sameier.

Om Camilla og flere i hennes situasjon ikke har råd til å kjøpe egen bolig fordi private investorer presser prisene opp, er det vanskelig å konkludere sikkert om. Det er 12 prosent av alle boliger som er sekundærboliger. Men vi vet at private som kjøper sekundærbolig, retter seg oftest mot et begrenset marked – mindre boliger som ligger sentralt i de største byene.

Dette kan gi økt prispress på disse boligene – boliger som i første rekke er myntet på førstegangsetablerere.

Vi kan derfor ikke utelukke at en høy, og til en viss grad økende, etterspørsel etter bolig nr. to og tre, kan føre til at førstegangsetablerere som Camilla skvises ut av eiermarkedet og må fortsette å leie dyrt.

NBBL, og bredden av de politiske partiene, mener det er viktig å opprettholde eierlinja i norsk boligpolitikk. Derfor er det så viktig å være oppmerksom på denne problemstillingen.

Bente Johansen jobber med bolig- og interessepolitikk i NBBL. Hennes fagekspertise er boligmarkedet, universell utforming, boligetablering og eldreboliger. Følg henne på twitter @BenteJohans1.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s