Åtte argumenter for økt rente

Av Christian Frengstad Bjerknes

I dagens avis mener fire av fem deltagere i DNs rentepanel at Norges Bank feilaktig setter opp renta på torsdag. Jeg er uenig. Norges Bank gjør rett når de hever renta.

Vi er allerede inne i en høykonjunktur. Allikevel venter de på at økonomien skal skyte ordentlig fart. Flere av paneldeltagerne etterlyser presstendenser i økonomien. Det er imidlertid flust av presstendenser i økonomien. Derfor har jeg plukket ut åtte argumenter for å heve renten:

  1. Norsk økonomi. BNP-vekst på 2-3 prosent pluss inflasjon gir nominell vekst på 4-5 prosent – bare det i seg selv er en god indikasjon på at bør ligge høyere enn 0,5 prosent. Og det underbygges av fallende arbeidsledighet og stigende lønnsvekst. Dermed er husholdningene optimistiske og forbrukertilliten ligger på et høyt nivå. Det tyder på at privat konsum fortsatt vil stimulere økonomien.

 

  1. Fed baner vei. Etter ett 10-år med styringsrenter nær null eller i negativt territorium ser vi at vinden snur. Federal reserve, den største bjellesauen av de alle, ventes å øke renta fire ganger bare i løpet av 2018. Det baner vei for Norges Bank.

 

  1. For mye gjeld. Gjeldsbelastningen og sårbarheten i norske husholdninger har økt kraftig siden slutten av 90-tallet. Fortsatt stiger gjelden raskere enn inntekten. Desto lenger dette fortsetter, desto større blir nedturen den dagen det snur. For det kan ikke fortsette for alltid.

 

  1. Høye boligpriser. Siden rentekuttet i 2016 har boligprisene vokst med 12% på landsbasis, 17% i hovedstaden – til tross for nedgangen i 2017. De siste 25 årene har leilighetsprisene i Oslo har nesten 10-doblet seg. Rentefallet har naturligvis vært en viktig faktor. Økt rente reduserer også behovet for boliglånsforskriften.

 

  1. Oljeprisen er tilbake. Forrige rentekutt kom som en følge av nedturen i oljesektoren. Nå har oljeprisen i stor grad hentet seg inn igjen. Målt i norske kroner er den faktisk tilbake på de nivåene vi så før krisen. Dermed stiger oljeinvesteringene og aktiviteten i bransjen igjen.

 

  1. Svak kronekurs. Etter finanskrisen fikk Norge lave renter fordi rentene var lave internasjonalt. Norges Bank fryktet at for stor renteforskjell ville styrke krona – og dermed svekke norsk eksportindustri. Nå er krona svak og rentene internasjonalt på vei opp.

 

  1. Økt fokus på finansiell stabilitet. Inflasjonen er stabil og ligger omtrent på inflasjonsmålet. Veksten i økonomien er tiltagende. Det tilsier at Norges Bank bør øke fokuset på finansiell stabilitet. Noe sentralbanksjefen også indikerte under årstalen tilbake i februar da han forklarte at inflasjonsstyringen har blitt mer fleksibel.

 

  1. Og aller viktigst for norske boliglånstakere: Det er mye bedre at de økte rentene, som alle vet kommer, introduseres gradvis over tid enn at vi får sterke økninger over kort tid. Norges Bank er kanskje allerede på etterskudd.

 

Graf 1a: Regionalt nettverk indikerer 4-5% nominell vekst

1a

Graf 1b: Forbrukertilliten er normalisert. Hvorfor skal renta ligge på krisenivåer?

1b

Graf 1c: Ny lønnsfest i vente?

1c

Graf 1d: Fallende arbeidsledighet

1d

Graf 2: Stigende renter internasjonalt

2

Graf 3: Stadig høyere gjeldsbelastning

3

Graf 4: Boligprisene

4

Graf 5: Oljeprisen har steget igjen

5

Graf 6: Krona er svak, historisk sett

6

Graf 7: Inflasjonsutviklingen og inflasjonsmålet

7

Vedlegg 1: Utdrag fra sentralbanksjefens årstale 2018

utdrag-sentralbanken

Christian Frengstad Bjerknes er NBBLs økonomi-, finans- og boliganalytiker. Følg han på twitter @cfbjerknes.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s