Blir det flere byvekstavtaler?

Av Stian Oen

Byvekstavtaler er myndighetenes verktøy for å sikre godt samarbeid om en areal- og transportutvikling som er i tråd med nullvekstmålet for persontransport med bil.

Slike avtaler inngås mellom staten, fylkeskommuner og kommuner, og gjelder et nærmere avgrenset, geografisk byområde. Byvekstavtalene er et redskap for videre utbygging av byområdene på en så god måte som mulig, og bidrar eksempelvis til at nye boliger planlegges og etableres i nærheten av kollektivknutepunktene.

Slikt blir det attraktive boligområder av, blant annet fordi det blir kort vei til buss, tog, t-bane og trikk.

Dermed blir også tid som trengs for å komme seg til jobb, skole eller fritidsaktivitet kortere.

Selv om selve betegnelsen «byvekstavtaler» kanskje ikke er den mest spennende du har hørt, kan resultatet av dem altså bli både bedre boområder, mer velfungerende kollektivtrafikk og mer fritid for folk flest. Intet mindre!

Per i dag er det bestemt at ni byområder skal ha byvekstavtaler:

  • Oslo/Akershus
  • Bergensområdet
  • Trondheimsområdet
  • Stavangerområdet
  • Tromsøområdet
  • Kristiansandsområdet
  • Grenlandsområdet
  • Buskerudbyen (Drammen, Lier, Nedre og Øvre Eiker samt Kongsberg)
  • Nedre Glomma (Hvaler, Fredrikstad, Sarpsborg og Rakkestad).

Men flere i vil med!

I begynnelsen av september skrev åtte ordførere i åtte mellomstore byer – fem fra Ap, to fra Høyre og en fra KrF – i et innlegg i Dagbladet at «fleire av dei mellomstore byane bør inkluderast i ordninga» med byvekstavtaler. Dessverre for de håpefulle ordførerne sier regjeringen nei – i alle fall i første omgang.

Det følger penger med byvekstavtalene

Årsaken til at flere ønsker seg byvekstavtaler er egentlig såre enkel: Det følger penger fra staten med dem; mer penger enn byområder uten byvekstavtaler får fra staten i dag. I tillegg ser nok mange også verdien av selve metodikken en byvekstavtale fører med seg, med å se transport, arealbruk og boligbygging i sammenheng.

Også i NBBL er byvekstavtaler et tema som skaper engasjement, fordi vi er opptatt både av at boligbyggingen må gjøres konsentrert, og også av at det må lønne seg for folk å bo konsentrert. Derfor er det både klokt og nødvendig at også boligbyggingen inngår i byvekstplanleggingen.

Utvidelse må bli en del av Nasjonal transportplan

Som nevnt har imidlertid Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland sagt nei til flere byvekstavtaler enn de ni det alt er enighet om. Samtidig åpnet hun i et brev til Stortinget for at flere byområder likevel kan få slike avtaler på et senere tidspunkt. Dette mener hun i så fall må sees i sammenheng med arbeidet med Nasjonal transportplan.

Stian Oen er seniorrådgiver i NBBL, og jobber med interessepolitisk arbeid. Følg ham på Twitter @stianoen. Stian er også en av vertene i NBBLs podcast Boligpodden.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s