Flytter flere eldre til aldersvennlige boliger

Av Bente Johansen

Det bygges mange leiligheter om dagen – lokalisert sentralt til butikker og servicetilbud, og boligene er godt tilrettelagt for eldre. Mange eldre flytter til disse boligene, men hvor mange flytter – og flytter flere nå enn før til en enklere hverdag? Det bør de ifølge regjeringen gjøre – ta ansvar for egen bolig. Enten ved å oppgradere egen bolig eller flytte, jf. Nasjonalt program for et aldersvennlig samfunn. Men gjør eldre virkelig det?

Eldre flytter ikke mer enn tidligere

Men det er ingen ting som tyder på at en større andel av eldre fullt og helt tar ansvar for egen boligsituasjon slik det forutsettes fra myndighetenes side. Også til tross for at mange eldre har flytteplaner, og andelen har vært økende ifølge en artikkel av Rolf Barlindhaug fra 2009 i NBBLs Framtidsprosjekt basert på tall fra levekårsundersøkelsen.

Det er i alle fall ikke flere som flytter. Flyttestatistikken til Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at eldre ikke flytter mer enn tidligere. Betrakter vi 60-79 åringer som gruppen eldre i denne sammenheng, flyttet 3,1 prosent i 2017. Det var samme andel som i 2007. Sammenligner vi med hele befolkningen flyttet ca. 4,7 prosent i 2017. Det er en økning på 0,2 prosentpoeng fra 2007.

Hvorfor flytter ikke eldre?

Økonomi kan være ett svar. Mange eldre bor i lite sentrale og gamle eneboliger eller rekkehus, eller blokkleilighet uten heis. For å kjøpe en nyere, sentral leilighet med heis og garasjekjeller, vil sjelden salgsprisen for deres boliger være tilstrekkelig for å kjøpe en ny leilighet. I tillegg er de skeptiske til å ta opp lån, eller at inntekten er så lav at de ikke får tilstrekkelig lån.

Mangel på tilgjengelige boliger å flytte til kan være situasjonen på mindre steder. Her bygges det få nye boliger fordi det ikke er tilflytting. Prisnivået på boliger kan også være så lavt at det ikke er lønnsomt for utbyggere å bygge nytt. Men det kan likevel være behov for sentrumsnære boliger godt tilrettelagt for eldre befolkning.

Sterk tilknytning til egen bolig og bomiljø er en annen årsak. Halvparten av alle over 60 år sier de tenker å bo i nåværende bolig livet ut, og 38 prosent har ingen flytteplaner (Barlindhaug 2009). Blant boligeiere 50-71 år sier over halvparten at deres bolig er dårlig egnet for bevegelseshemmede (Sandlie og Gulbrandsen 2016).

Svekket helse gjelder ikke meg, selv om alle vet at å bli eldre medfører helseplager og nedsatt funksjonsevne. Dette forklarer at mange velger å la være og ta grep om egen bolig (Verté, European Housing Forum 2012). Ofte rammer sykdom og skade akutt. Da man skal hjem etter et sykehusopphold vil flytting eller tilpassing av gammel bolig være for sent, og institusjon kan derfor være eneste utvei.

Muligheten er her nå!

Nå er det en gylden mulighet til å gjøre noe med dette i forbindelse med eldrereformen «Leve hele livet» og «Nasjonalt program for et aldersvennlig Norge». Bolig må inn som et sentralt tema i dette arbeidet. På den måten kan den enkelte i mye større grad motiveres til å ta ansvar for egen boligsituasjon.

For de som bor i borettslag og sameier bør motivasjonen rettes mot styrer og forvaltere. Men ikke minst må dette arbeidet også resultere i konkret aktivitet mot de som selv ikke er i stand til å skaffe seg en egnet bolig. Det gjelder blant annet de som bor i gamle lavblokker uten heis.

Bente Johansen jobber med bolig- og interessepolitikk i NBBL. Hennes fagekspertise er boligmarkedet, universell utforming, boligetablering og eldreboliger. Følg henne på twitter @BenteJohans1.

1 Response

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s