Rush etter fastrente. Hvorfor er rentene blitt så lave?

Av Christian Frengstad Bjerknes

Finansavisen melder på forsiden 2. september om et rush etter fastrente. Kanskje ikke så rart når du kan binde boliglånet i ti år på rekordlave 2,49 prosent?

christian03.09.19-finansavisenforside

Faksimile, Finansavisen 02.09.19.

Det finnes både strukturelle og konjunkturelle årsaker til de rekordlave rentene. La oss først se på de strukturelle forklaringene. Rentenivået har blitt stadig lavere de siste tiårene, og fundamentale årsaker tyder på at de forblir lave i uoverskuelig fremtid:

  1. Demografi. Eldrebølgen demper vekstpotensialet i økonomien ettersom det blir relativt sett færre arbeidere i forhold til andelen som må forsørges. I tillegg har de eldre høyere sparerate, noe som også bidrar til lavere rente (terminpremien anslås å være negativ i dag).
  2. Likestilling. Kvinners inntreden i arbeidslivet i siste halvdel av forrige århundre skapte en periode med ekstraordinær sterk vekst. Det kan ikke gjentas. Vekstpotensialet har dermed falt og bidrar til lavere rentenivå i dag.
  3. Høy gjeld. Økt gjeldsgrad er et argument i seg selv for at renten ikke kan øke mye, ettersom forgjeldede husholdninger er mer sårbare for renteoppgang. Sentralbankene kan rett og slett ikke sette renten veldig høyt uten at det i seg selv bidrar til å skape en økonomisk nedtur.
  4. Lav produktivitetsvekst. Dette er et puzzle. IT-revolusjonen og kunstig intelligens skulle snu opp ned på livene våre, men produktivitetsveksten har vært uvanlig lav de siste tiårene. Kanskje robotene ikke var så fantastiske allikevel, eller kanskje vi står foran en revolusjon? Hvem vet? Faktum enn så lenge er imidlertid at produktivitetsveksten har falt over hele den vestlige verden og det har bidratt til lave renter.
  5. Lave investeringer. Tross rekordlave renter har investeringstakten i beste fall vært moderat etter finanskrisen.
  6.  «The winner takes it all»-økonomier. Teknologi og monopolisering – tenk Google, Apple osv. – har skapt en økonomi som er lite arbeidsintensiv. Omsetningen kan raskt økes uten at det nødvendigvis skaper mange nye arbeidsplasser. Resultatet er blant annet økt ulikhet, noe som demper veksten – og rentenivået.

Oppsummert kan vi altså fastslå at normalrenten har falt.

Rentenivået vil imidlertid fortsatt svinge, og de vil svinge over og under den langsiktige normalrenten avhengig av konjunkturutviklingen og sentralbankenes pengepolitikken. Det siste halvåret har rentenivået falt fordi:

  1. Internasjonal uro. Stigende usikkerhet knyttet til de globale vekstutsiktene. Handelskrig og svakere økonomiske nøkkeltall fører til at investorer er villig til å motta negativ rente på sine plasseringer for å sikre seg mot tap. Statsobligasjoner fra land med sunne statsfinanser er altså noe av det sikreste man kan investere. Derfor kan mange land nå utstede statsobligasjoner til negativ rente og få betalt for å låne penger.
  2. Pengepolitikken. I dag har om lag 16.000 milliarder USD negativ rente, det vil si nærmere 30 prosent av all utestående gjeld! Denne gjelden er i stor grad plassert i japansk og europeisk statsgjeld, delvis drevet av sentralbankenes inngrep i rentemarkedet (kalt kvantitative lettelser eller QE).

Bottom line er det både strukturelle og konjunkturelle årsaker til at fastrentene har blitt rekordlave. Dette er ukjent farvann, også for økonomer. Som forbruker og boliglånskunde kan du imidlertid forholde deg til det på en av to måter:

  • De lave fastrentene kan forklares av at verdensøkonomien står på kanten av stupet. I så fall vil rentene bli enda lavere og det kan være lurt å sitte med flytende rente.
  • Et litt mer optimistisk scenario: verdensøkonomien holder seg flytende, i så fall så er dette et uvanlig godt tilbud for å binde renten.

Valget er ditt 😉

Christian Frengstad Bjerknes er NBBLs sjeføkonom. Følg han på twitter @cfbjerknes. Christian er også en av vertene i Boligpodden.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s