De fem mest skremmende grafene fra boligmarkedet

Av Christian Frengstad Bjerknes

Boligmarkedet har vært preget av god balanse det siste året. Vi vet imidlertid at boligprisene sjelden flater ut over lang tid. Mens barna får kle seg ut og gå knask/knep, benytter jeg anledningen til å ta på meg rollen som mr. Hyde. Så her er de fem mest skremmende grafene jeg finner i dagens boligmarked.

1. Det er rekordmange boliger til salgs

Høy boligbygging de siste årene har sammen med økt rente og boliglånsforskriften lykkes med å dempe presset i boligmarkedet. Boligkjøperne har dermed mye å velge blant i dag. Det har vært en ønsket utvikling og prisveksten er nå på et langt mer bærekraftig nivå. Stor tilbudsside gjør imidlertid boligmarkedet sårbart for eksterne sjokk, som for eksempel økt arbeidsledighet som følge av den pågående nedkjølingen i global økonomi.

1

2. Høy boligbygging, mens befolkningsveksten dempes

Etter at EU/EØS ble utvidet østover i 2004 tiltok arbeidsinnvandringen til Norge og dermed befolkningsveksten. Den utviklingen ble forsterket av finanskrisen og den påfølgende eurokrisen som førte til at norsk økonomi utviklet seg langt sterkere enn våre europeiske naboer. Kronen var sterk og arbeidsmarkedet blomstret. Ergo, ble det veldig attraktivt for arbeidsinnvandrere å reise hit. Den utviklingen har snudd og befolkningsveksten er halvert (normalisert?) sammenlignet med perioden 2008-2014. I dag bygger vi 1:1 med befolkningsveksten, mens det i gjennomsnitt bor 2,2 personer per bolig. U do the math.

2

3. Boom-bust i Oslos boligtilbud

I Oslo er imidlertid forrige bekymring snudd på hodet. Riktignok har boligbyggingen vært rekordhøy de siste årene. Men samtidig har det blitt regulert altfor få boliger. Det vil gi lavt boligtilbud om noen år. Med 2016 friskt i minne er det urovekkende. Det er ingen grunn til at de siste års balanse i hovedstaden skal bli en sovepute for politikerne.

3

4. Gjeldsspøkelse

Høstens store «snakkis» i boligmarkedet. Den høye gjeldsveksten i husholdningene er ikke bare en trussel for boligmarkedet, men kanskje den største sårbarheten også for resten av økonomien. Gjelden har økt mer enn inntektene våre de siste 20 årene! Mistanken om at det skjuler ser en gjeldsbombe innen forbrukslånsegmentet ser også ut til å bli bekreftet av det nyopprettede gjeldsregisteret. Dette er ikke bærekraftig og tyngdekraften vil gjøre seg gjeldende, før eller siden.

4

Kilde: NBBL og Norges Bank

5. Renten er atombomben

Vi sparer alltid det sterkeste argumentet til slutt, ikke sant? Vi har fått fire renteøkninger det siste året. De vil dempe presset. Internasjonal forskning tilsier at det tar to-tre år før renteøkningene får full effekt på boligprisene. Og ikke minst, alt annet like, ett prosentpoeng rentehopp senker boligprisene anslagsvis mellom 6-10 prosent. Effekten på norske boligpriser ligger sannsynligvis i øvre delen av intervallet pga. høy gjeldsgrad og stor forkjærlighet for flytende rente.

5

Kilde: NBBL og Norges Bank

Dette innlegget er publisert i Finansavisen

Christian Frengstad Bjerknes er NBBLs sjeføkonom. Følg han på twitter @cfbjerknes. Christian er også en av vertene i Boligpodden.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s