Blokkbeboerne kan bli taperne med nytt strømpris-system

Onsdag lanserer trolig NVE sine nye forslag til effekttariffer. Vi frykter at forslagene er klimafiendtlige og vil ramme urettferdig.

Av Ketil Krogstad

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og nettselskapene har i lang tid arbeidet med en ny prismodell for overføring av strøm. Dette forslaget ventes lansert på ENOVA-konferansen onsdag. Det er snakk om effekttariffer, som er en form for «kø-prising». Prisen øker når belastningen på overføringsnettet er presset, slik prisen i bomringen øker når det er rushtrafikk. Slik prising skal motivere oss abonnenter til å bruke mindre strøm på samme tid (lade elbil, lage middag, vaske og tørke klær), og dermed gi en jevnere belastning på nettet. Slik sparer nettselskapene kostnader til ny utbygging av nettkapasitet.  Det er vi, eller abonnentene, som finansierer nettet. Så regningen havner uansett hos oss.

Det er utvilsomt riktig å redusere forbrukstopper før man investerer i økt nettkapasitet. Først utnytte kapasiteten fullt ut, deretter øke kapasiteten hvis det er behov. Men det er abonnentenes forbruksmønster NVE og nettselskapene vil regulere her. Og det er abonnentene som betaler hele regninga for nettet. Da er det gode grunner til at vi abonnentene må tas med på råd. Og vårt råd er vent! Ikke hast frem. Vi behøver mer kunnskap, både om virkningen av ny prismodell og om utfordringene med nettkapasitet kan løses på annen måte.  Dette er kortversjonen av et felles innspill fra NBBL, Huseierne og Forbrukerrådet i 2019.

Men hvordan kan effekttariffer bli urettferdig og klimafiendtlig?

Klimafiendtlig

Hvordan kan prissystemet for overføring av strøm bli klimafiendtlig? Jo, det skyldes at norsk klimapolitikk forutsetter økt bruk av elektrisitet til å fase ut fossile energikilder. Spart strøm i bygg blir frigjort til å elektrifisere transport og industri. Det er derfor lagt ned mye arbeid i å stimulere til sparing av elektrisitet i eksisterende boliger, for eksempel ved etterisolering og varmepumper. Spart elektrisitet gir sparte el-kostnader, som kan nedbetale investeringen. Et slags «vinn-vinn». Bra for lommeboka, bra for klimaet.

Men med effektprising kan regnestykket bli dårligere ved at nedbetalingstiden blir lengre. Dette er fordi effektprising gjør at forbrukeren betaler mer for forbrukstoppene, og mindre for det jevne strømforbruket.  Det kan rett og slett bli mer lønnsomt å sløse med strøm, og mindre lønnsomt å energieffektivisere. Klimaet får lide, fordi det reduserer tempoet i utfasingen av fossil energibruk. Effekttariffer kan dermed bli klimafiendtlige.

Urettferdig

NBBL representerer beboere i blokkbebyggelse, eller folk som bor i nøkterne boliger med lavt strømforbruk. Disse kan komme spesielt uheldig ut ved effekttariffering. De som nylig har investert i energioppgradering får svi skikkelig.  Investeringen blir mindre lønnsom, samtidig som strømregningen øker. I teorien kan de investere i styringsteknologi som glatter ut effekttopper, og dermed redusere regningen. Men dette blir nye investeringer, på toppen av de som allerede er gjort. De som har valgt å bo i blokk gjør det ofte det er et rimelig boalternativ, med lav energibruk og energikostnader. Slik kan effekttariffer ramme skjevt, og straffe de som bor i små boliger og de som har dårlig råd.

Hva er løsningen?

Her er det tydelig konflikt med andre prioriterte politiske mål. Effekttariffer innebærer et prissystem med premiering av noen kunder, på bekostning av andre. Så hva er løsningen? NBBL mener de målkonfliktene som reises roper på en politisk debatt og prioritering. Vilkår for klimagassutslipp, rettferdig pris på strøm og kapasitet på nettet er politiske spørsmål, som må opp til politisk debatt. Og aller helst på Stortinget. Det må ikke bli en sak hvor NVE og nettselskapene legger fram forslag og tar avgjørelser alene. Inntil det reises en slik debatt så roper vi: vent! Få fram konsekvenser av de ulike forslagene, både for abonnenter i boliger og for klimaet. Skal man diskutere en mer rettferdig prising må man også vite hvordan prisingen slår ut for enkeltkunder.

Ketil Krogstad jobber med interessepolitikk innenfor bolig og bygg i NBBL. Han har tidligere erfaring som bygningssjef i Bærum, seniorrådgiver i KMD og avdelingsdirektør i DiBK. Hans spesialområder er plan- og byggesak.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: