Delingskulturen styrkes gjennom boligsamvirket

Av Line C.B. Bjerkek

Delingsøkonomi har vært grunnlaget for mange samvirker. I dag forbinder vi ofte delingsøkonomi med bildeling og overnattingstjenester. Derfor er det positivt at også andelseiere i borettslag får mulighet til å ta del i de fordelene delingsøkonomien gir, blant annet gjennom de nye reglene for korttidsutleie.

Fra nyttår kunne også andelseiere i borettslag benytte seg av muligheten til å drive korttidsutleie via plattformer som Airbnb og andre, i inntil 30 dager i året uten å spørre styret. De nye reglene om korttidsutleie utgjør en endring i de ellers ganske strenge reglene for utleie i borettslag, hvor man som utgangspunkt alltid må søke styret om tillatelse til utleie.

Som en følge av delingsøkonomien har det utviklet seg en praksis for utlån av enkeltrom eller hele boligen for kortere tid via plattformer som Airbnb og lignende. Det ligger mange fordeler i delingsøkonomien, som også borettslag bør kunne benytte seg av. Et borettslag er i utgangspunktet et uttrykk for delingsøkonomi i den forstand at man deler ansvar for vedlikehold og drift av eiendommen man bor i, og på denne måten kan oppnå bedre priser på tjenester, og et helhetlig og godt vedlikehold av eiendommen. I mange borettslag og sameier ser vi også en dreining mot å dele flere tjenester og goder, som for eksempel etablering av felles forsamlingslokaler, hobbyverksted, bildeling, også videre. Det lønner seg å bo sammen i et boligselskap.

Med de nye reglene gis andelseiere i borettslag rett til å leie ut på døgn- og ukesbasis opp til 30 dager i året. Det er kun eiere som bor i boligen som gis mulighet til å leie ut på dags- eller ukesbasis. Dette betyr for eksempel at kommuner og andre juridiske personer som eier boliger ikke får lov til å drive med korttidsutleie. Taket på 30 dager gjelder enten eier leier ut hele boligen eller deler av boligen, og bor i resten av boligen mens utleien foregår. Det er ikke nødvendig å søke styret om samtykke til korttidsutleie. Lovens bestemmelse finner du i borettslagslovens § 5-4.

Begrensningen i adgangen til utleie i borettslag har sammenheng med samvirkeprinsippene borettslagsloven bygger på.

Av formålsparagrafen i borettslagslovens § 1-1 følger at borettslaget er et samvirkeforetak som har til formål å gi andelseierne bruksrett til egen bolig i samvirkeforetakets eiendom.

Dette gir seg utslag i at en leilighet i et borettslag først og fremst skal være bolig for eieren. Dette innebærer at utleieadgangen er begrenset og tydelig lovregulert. Det er også satt begrensninger i hvem som kan eie andel i et borettslag. Et firma har bare anledning til å kjøpe en bolig i noen få og lovregulerte tilfeller. Et borettslag skiller seg på denne måten fra et eierseksjonssameie. Bor du i et eierseksjonssameie, kan et firma fritt kjøpe boligen, og det er tilnærmet fritt frem for utleie av hele boligen.

Dette gjør at boliger i borettslag ikke er utsatt for samme press fra investormarkedet, og at boligene i større grad bebos av eieren selv. Dette vil kunne ha betydning for bomiljøet, da det er en tendens at boligselskaper med stor grad av utleie preges av stor grad av innflytting og utflytting og kortere botid. Dette har igjen betydning for både eiernes og leietakernes engasjement i boligen og bomiljøet.

Line C.B. Bjerkek er advokat i NBBL. Les mer om NBBLs advokatkontor her.

Dette innlegget sto på trykk i Bomagasinet nr. 1, 2020.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s