Kategorier
Bente Johansen Boligbyggelag Boligbygging Boligsamvirket Borettslag Eldre Sameie

Framtidens boliger: Hvilke arealer kan vi dele, og ønsker vi egentlig fellesskap?

Når man diskuterer framtidens boliger, snakkes det om «nye konsepter» eller «moderne boligløsninger», uten at det er spesielt tydelig hva som menes med det. Mange mener at vi framover må greie oss med mindre boliger og rette fokus mot delingsøkonomi. Men hva slags type boliger er det snakk om, og ønsker vi egentlig fellesskap?

Av Bente Johansen

Når man diskuterer framtidens boliger, snakkes det om «nye konsepter» eller «moderne boligløsninger», uten at det er spesielt tydelig hva som menes med det. Mange mener at vi framover må greie oss med mindre boliger og rette fokus mot delingsøkonomi. Men hva slags type boliger er det snakk om, og ønsker vi egentlig fellesskap?

Jeg tror vi egentlig diskuterer ulike boligløsninger der det er mulighet for å dele boligens kvaliteter – areal og tjenester knyttet til boligene – med andre beboere. På det ene ytterpunktet har vi eneboligen hvor vi ikke deler noen ting, på det andre har vi bokollektivet hvor man deler det meste. Det er nok ønskelig å finne gode boligalternativer et sted midt imellom disse to boformene, der det legges til rette for å dele i større grad enn man gjør i ordinære borettslag og sameier.

I det «gode, gamle borettslaget» delte man på mer enn man stort sett gjør i dag, for eksempel felles vaskeri, fryserom, verksted og en kjellerstue som kunne brukes til barnebursdag eller konfirmasjonsselskap. Etter hvert som økonomien ble bedre, kom vaskemaskinene inn i boligene, og vi har hver vår drill. «Kjellerstua» i mitt gamle borettslag ble lite brukt, og i 2011 ble den gjort om til en liten leilighet som ble solgt. Er det dette vi ønsker tilbake til? Tja, muligens. Vi vil kanskje ikke dele vaskemaskin og fryser, men hva med felleslokaler og muligheten til å dele ting vi ikke bruker så ofte? Gode boligløsninger handler likevel om mer enn å legge til rette for deling. Det handler om deling av areal og hvordan det løses, og aller helst innenfor den norske eiermodellen.

Én av fem ønsker å dele areal

Kun 2-3 prosent av Norges 2,5 mill. boliger er definert som bofellesskap. Beboerne i disse er hovedsakelig grupper med spesielle omsorgsbehov eller studenter og ungdommer som deler større leiligheter. Hvor mange boliger som har tilgang til fellesareal utover det nødvendige, kan ikke leses ut fra offisiell statistikk, selv om både Husbanken og NIBR har utarbeidet rapporter på feltet, men disse er fra henholdsvis 1991 og 2013. Også NBBL jobbet med dette på 1980-90-tallet.

Vi har likevel helt ny kunnskap: Prognosesenteret gjennomførte en spørreundersøkelse i vår der de spurte et utvalg husstander i noen norske byer om bl.a. bofellesskap og boligløsninger med fellesareal. Hovedkonklusjonen er, slik jeg vurderer det, at det fins folk som ønsker å dele areal, men at de er få (én av fem). Hele 69 prosent ønsker å ha mest mulig privat areal for gitt nivå på bokostnadene.

Tross alt er det 26 prosent som ser det som attraktivt å dele arealer med andre. På spørsmål om hvem dette passer for, er det ikke overraskende at det passer best for unge enslige (42 prosent), men det er kanskje mer overraskende at det ikke er flere som vurderer dette som en god løsning for eldre (24 prosent). Den viktigste årsaken til at man ønsker å dele areal, er det sosiale aspektet.

En ressursperson eller –gruppe er en viktig fellesnevner for slike prosjekter

Ser vi på hva boligbyggelagene har bygget av boliger med fellesskapsløsninger, har vi et begrenset antall prosjekter å trekke fram, og de aller fleste er boliger for seniorer eller eldre. BORI BBL ferdigstiller i disse dager et prosjekt sentralt på Skedsmokorset i samarbeid med Senior Norge, kalt Husebyhagen. Der bygges det sju blokker med i alt 87 boliger med fellesarealer. Et noe tilsvarende prosjekt er Rygge Seniortun som ble bygget av Vansjø Boligbyggelag i samarbeid med Rygge Seniorbo i 2011, og består av en blokk med 26 boliger.

Det finnes også eksempler på boligprosjekter der det er bygget småhus rundt et tun, inkludert et eget bygg med felles stue, kjøkken og gjesteleilighet. Dette gjelder bl.a. Porsgrunn Bamble Borgestad Boligbyggelag (PBBL), som i 2016 bygde Nabolaget bestående av 14 leiligheter i Porsgrunn.

Jeg ser særlig én fellesnevner for disse prosjektene, og den tror jeg også vil være viktig når slike prosjekter skal bygges framover: at det står en ressursperson eller –gruppe bak. Også Prognosesenterets undersøkelse støtter opp om dette.

To ulike konsepter for fellesskapsløsninger

Om jeg skal driste meg til å oppsummere hvilke muligheter det er for boliger med fellesarealer framover, tror jeg absolutt at det er anlegg for det, men at det neppe er for de store massene. Jeg tror også at dette fint kan bygges innenfor dagens eiermodeller som borettslag og sameier, selv om det selvsagt kan være utfordringer knyttet til driften.

Her vil jeg skille mellom to ulike konsepter. Det første er basert på fellesarealer for å legge til rette for et sosialt fellesskap. Slike prosjekter vil bli bygget på initiativ fra personer eller grupper som ønsker det, jf. eldreboligprosjektene vi har sett de senere år. Disse prosjektene vil gjerne først og fremst ha fellesarealet knyttet til stue, kjøkken, hobbyrom osv. Kanskje kan dette også bli en realitet for mer blandede beboergrupper? Det gjenstår å se.

Det andre konseptet omfatter fellesskapsløsninger som er mer knyttet til økonomi og miljø enn det sosiale. Det kan være bil- og sykkeldeling, treningsrom, gjesteleilighet, parsellhage, deling av verktøy og annet utstyr, smørebod osv. Slike fasiliteter kan også gi gode muligheter for økt sosial kontakt mellom beboere, men er ikke motivert ut fra perspektivet.

For mer informasjon om Prognosesenterets undersøkelse, ta kontakt med Andreas Brand: ab@prognosesenteret.no.

Bente Johansen jobber med bolig- og interessepolitikk i NBBL. Hennes fagekspertise er boligmarkedet, universell utforming, boligetablering og eldreboliger. Følg henne på twitter @BenteJohans1.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s