Kategorier
Økonomi Borettslag Forbruker Ketil Krogstad Klima og miljø Regjeringen Sameie

Om overvann og korona

Hvorfor knytte korona til overvann? Billig poeng, bare for å få oppmerksomhet? Nei, ikke bare det. Overvann og korona har mye likt ved seg. Bortsett fra at den ene blinker øyeblikkelig fare for menneskeheten, og den andre en lenge varslet og sakte voksende trussel for eiendom.

Av Ketil Krogstad

Hvorfor knytte korona til overvann? Billig poeng, bare for å få oppmerksomhet? Nei, ikke bare det. Overvann og korona har mye likt ved seg. Bortsett fra at den ene blinker øyeblikkelig fare for menneskeheten, og den andre en lenge varslet og sakte voksende trussel for eiendom.

Så hva er likhetene? Begge er uønsket, utfordrende i urbane områder, og kan kontrolleres gjennom tiltak. Overvann kontrolleres med tiltak som holder på vannet og forsinker avrenningen. Korona med å unngå kontakt med andre mennesker og vaske hendene. Effekten av tiltak illustreres godt i kurver som viser utvikling over tid.

overvann-ketil-blogg-1

Kilde: Rennebu Kommune

overvann-ketil-blogg-2

Kilde: The New York Times

Figuren over viser den prinsipielle forskjellen i avrenningsintensitet/-varighet fra areal med ulike overflater. Et urbant område vil normalt ha rask og konsentrert avrenning (stor spissavrenning), mens områder som holder på vannet vil ha klart lavere spissavrenning. Tiltak som holder på vannet gir avrenning blir fordelt utover en lengre tidsperiode etter et regnskyll. Figuren under kjenner vi som korona-kurven, antall nye smittede med og uten tiltak.

Det er om å gjøre å holde nivået nede under gitt grensenivå. Koronaens grensenivå er behandlingskapasitet i helsevesenet for å redusere dødsfall, overvannets grensenivå er kapasitet til avrenning for å unngå skader på bygg og eiendom.

Foreslår nye krav til overvannshåndtering

Vi opplever økte utfordringer med overvann. Det har sammenheng med endring av klima, mer intens nedbør og ekstremvær, men også tettere utbygging og flere «harde flater». Det medfører flere byggskader og høyere forsikringsutbetalinger. Noe må gjøres.

For å besvare utfordringene har regjeringen lagt fram flere forslag til regelendringer. De foreslår nye krav til håndteringen av overvann. Målet er å forebygge skade på byggverk og folk. Forslagene gjelder ikke bare nybygg – det foreslås også utvidete hjemler for å rette pålegg mot eiere av eksisterende bygg og eiendommer.

Kurvene for utvikling av korona og avrenning overvann er svært like. Men det er noe annet som også er likt. Tiltak for å avdempe ulempene rammer skjevt og tilfeldig, og de økonomiske konsekvensene er uoversiktlige og blodig urettferdige for enkeltaktører. Private skal pålegges tiltak av lokale myndigheter. Hvem skal dekke kostnadene? Og hvordan skal kostnader fordeles mellom individ og samfunn?

Klimautfordringene er skapt av det globale samfunnet. Regnet kommer fra himmelen, og det rammer tilfeldig. Det er urimelig å velte store kostnader over på tilfeldige eiere av boliger og eiendommer fordi eiendommen utsettes for regn eller vann på ville veier. Overvann er i stor grad en utfordring vi eier sammen, og som vi må løse sammen.

Reguleringspisken må balanseres

NBBL representerer beboere i borettslag og sameier. Det er kollektive boformer som er gode på å løse oppgaver i fellesskap. De rår ofte over store eiendommer med muligheter for å bidra i en overvanns-dugnad. Forslagene som regjeringen har lagt fram legger et mye større ansvar over på de som eier og skal utvikle eiendom. Her er jeg bekymret for boligeierne. Jeg er ikke overbevist om at alt det regjeringen foreslår er riktig medisin. En overvanns-dugnad må også innebære at myndighetene lokalt og sentralt tar sitt ansvar. Offentlig ansvar må balanseres med individuelt ansvar. Reguleringspisken må balanseres med kunnskap og økonomiske virkemidler, og forsikringsordninger må vurderes for å utjevne risiko, ansvar og kostnader.

Overvann er ingen øyeblikkelig trussel. Vi har god tid til å finne balanserte løsninger. Og vi har tid til å utvikle kunnskapsgrunnlaget bedre enn vi har i dag. Der skiller overvann seg fra korona.

Ketil Krogstad jobber med interessepolitikk innenfor bolig og bygg i NBBL. Han har tidligere erfaring som bygningssjef i Bærum, seniorrådgiver i KMD og avdelingsdirektør i DiBK. Hans spesialområder er plan- og byggesak.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s