Bygg og bolig kan berge klimaet

Av Bente Johansen.

«Alle skulle bli vegetarianere og kjøre elbil – så var klima reddet». Kort oppsummert preget dette debattene da Klimakur-rapporten ble lagt fram i januar i år. Leser du den 1200 sider lange rapporten ser du at kjøtt fortsatt vil stå på menyen. Men mer enn kostholdsomlegging og elektrifisering må til om ikke temperaturen på jorden skal bli ulevelig høy.

Rapporten inneholder forslag om tiltak som kan kutte såkalte ikke-kvotepliktige klimautslipp med 50 prosent fra 2005 fram til 2030. Det må til om Norge skal oppfylle Parisavtalen. Rapporten viser hvor mye det koster å gjennomføre tiltakene, men gir ingen anbefalinger eller prioriteringer. Bolig- og bygningssektorens bidrag til kutt i klimagasser er også i alt for liten grad omtalt i rapporten. Det er en svakhet!

Boligbransjen både vil og kan bidra. Bolig og bygg – og ikke minst å bo i konsentrert bebyggelse – er viktig i klimadebatten. Kanskje bør vi spise litt mer biff og svineribbe enn rapporten foreslår dersom vi tar gode grep i boliger og bygg? Norske boligbyggelag, borettslag og sameier har allerede startet nødvendige endringer:

Nye boligprosjekter

Nye boliger bygges nær kollektivknutepunkt. Det bidrar til å begrense infrastrukturutbygging, og slike boliger bidrar til økt bruk av kollektivtrafikk, sykkel og gange. Boliger i konsentrert bebyggelse er også mindre enn eneboliger, og derfor mindre ressurskrevende å bygge.

I borettslag og sameier legges det til rette for delingsløsninger som lekeplasser, utearealer, boder og parkering samt felles løsninger for vedlikeholdstjenester og øvrig forvaltning. Man har også el-bildeling, gjesteleilighet, smørebod, felles takterrasser, kjøkkenhager – lista her er lang.

Når boligbyggelagene bygger stilles det klimavennlige krav til arkitekter, rådgivere, entreprenører, kommunale planleggere eller andre aktører. Vi tenker blant annet gjenbruk av materialer, unngå fossilt drivstoff på byggeplasser, materialbruk som bidrar til redusert klimagassutslipp, sertifiseringsordninger, og god arealutnyttelse samtidig som det tas hensyn til bomiljø og lokal energiproduksjon. Etter hvert som den teknologiske utviklingen går framover, vil mulighetene øke.

Eksisterende borettslag og sameier kan bidra:

Modernisering og oppgradering av eksisterende boliger vil begrense behovet for nye boliger. Det er i seg selv bra for klima. For øvrig vil det komme bidrag fra:

  • Økt tempo i innfasing av elbiler ved bred utbygging av infrastruktur til lading i borettslag og sameier
  • Redusert bruk av elektrisitet i eksisterende boliger. Beregninger viser et ved energieffektiviseringspotensiale på 1,5 TWh i blokkbebyggelsen (Gehør, 2018)
  • Lokal (ustlippsfri) energiproduksjon.

Styrking av norske husstanders klimaengasjement

Bevissthet og kunnskap om klima- og miljøspørsmål blant norske husstander er viktig om klimamålene skal nås. Det er viktig å treffe folks klimaengasjement i deres daglige «boliv». Gode ordninger rettet mot husholdningene og norske hjem vil gi befolkningen eierskap til klimautfordringene, større klimabevissthet og handlingsvilje.

Barrierer – behov for innsats

Det er barrierer for å realisere flere av tiltakene. Det er et behov for inngripen fra myndighetene både med pisk, men aller helst gulrot. Spesielt mener NBBL:

  • Enovas ordninger må i mye større grad innrettes mot konsentrert bebyggelse for å utløse enerergisparing, samtidig som eldre boliger vil være attraktive botilbud i mange år framover.
  • Dokumentavgiften må fjernes når noe av bygget står igjen i stedet for å rive.
  • For at alle nye biler innen 2025 skal være elbiler foreslår NBBL en nasjonal støtteordning til infrastruktur til elbillading, som lovet i regjeringserklæringen.

Klimapolitikken må balanseres mot andre mål

Klima må ses i sammenheng med andre samfunns- og miljøutfordringer, blant annet en god utnyttelse av energisystemet og kapasiteten i dagens strømnett. Sterk eierlinje må opprettholdes ved at et stort flertall eier sin egen bolig. Den sosiale og økonomiske bærekraften i blokkbebyggelsen med rimelige og nøkterne boliger må videreføres. Nøkkelen til å begrense klimautslippene er at beboere eier og drifter sine boliger i fellesskap. Utfordringen er ikke mindre enn drabantboligutbyggingen på 50-, 60- og 70-tallet da målet var å fjerne bolignøden og heve bolig- og bokvaliteten til folk flest.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: